T minus 13 hours…

We’ve regrouped in a safe spot. Gunfire is heard from several locations in the estate. We try to go through the attendees and think of potential allies. A lot of maybes. And the Emperor knows where people are at the moment. Might be better to go for the painting and take on who or whatever we meet on the way, friend or foe. I’ve always felt there was something significant about that painting; the description can’t be a coincidence… mirror of my blood. We have no better ideas for sure. Dar scouts at the front, we move cohesively as a unit at a reasonable distance. Potter uses his – uhm- eighth sense. The stone garden has been heavily hit, no living entities recognized. We move towards the Auditorium, its glass exterior is still intact. Potter informs us there is a normal living being in there. Dar goes to check it out. He is visibly paler as he returns to report. Tessa is in there, petrified by shock. Not surprising considering there is a slought overlord eating her posse's brains in the room with her. He couldn’t get a visual on the painting. Hmm, new plan. Let’s check out the reading room. As we make our way towards it Potter says there are two life forms ahead. Dar finds them to be Vymer and Quill. They’re extracting blood from a deceased guard. Potter decides to take a friendly approach, allies remember, and approaches them peacefully. They draw weapons. They do however think before they shoot, and lower their guns. They are there to assassinate a guy, and they don’t know precisely who he is. They have a vague description and DNA. We agree we don’t need to attempt to kill each other and move on towards the reading room. Dar on point.

Dar spots the wall mounted sensor at his foot a second too late. A rhythmic metallic clang ensues. We’ve got company. We pull back and into cover. Likely this is a not too intelligent servitor. As the sound amplifies, a combat servitor can finally be seen coming around the arch of the hallway. By the look of it it’s got twin linked guns, looks bad as hell and in no way conforming to regulations. Nice! We wait out its patrol route. We know from the plans that there are two hallways that approach the reading room, one a mirror of the other. So we head back and try the other route. Slightly wiser, we are on the look-out for sensors. Of course it always helps when you know where to look. The door of the reading room is shattered. Dar does his thing and says that Septimus is there, along with a couple of tech priests, two combat droids and two observatory droids. Dead mourners adorn the floor. Plan C, anyone?

It is highly unlikely, but worth a shot, maybe there are some PDF troopers to be found at their HQ. Pushing towards it we find most of them dead by the main entrance. Opposite it we find the deranged monster of a priest in front of the doors to Haarlock’s crypt. He’s spouted enormous raven’s wings and is flanked by two followers. They are undoubtedly performing some kind of ritual. This place is just riddled with challenges, shame we’re not the suicidal types. As we ponder what to do, someone spots the Ashen Tear assassin peeking out from the hallway to the living quarters. Soon after Ms. Nile appears. She has news about what happened here. Grel, the head mourner, apparently lead this onslaught. He is immune to gunfire. When he appeared the PDF’s las guns had a simultaneous loss of power and they were butchered. Grel wore a medallion of a black sun. One of the doors to the crypt instantly springs to mind as she mentions it. Potter asks her to join us in taking down Septimus to enter the reading room. What, like she can be arsed to read books, she replies. Holder-Smith suggests the option of the painting, and her face lights up.

We all go to the Auditorium together. It seems empty and we find the painting. Yay! We peer into it intently. I can feel the hairs on the back of my neck rise. The blur shifts and moves and face appears. It is…. Jaeger. As we stand there exposed as hell one of Ms. Niles is reduced to red mist. A shiver goes down my spine even before the grotesque composition of larvae shows itself. It’s not alone. It has four comrades, or ghouls, one of them is especially familiar. Her features somewhat more relaxed from before, though a lot more distressing in their current state. The grand ol’ lady herself, Tessa. We fight ferociously for what seems like forever. At one point I can see Dar going down, he’s a tough bastard, but not invulnerable. We manage to slay them. We rush to check on Dar… he might have a shot. As Holder-Smith stabilizes him and Potter uses his powers to heal him, we discuss our next step. Time is still ticking away. There’s the matter of Septimus and we can also check out the machinery on the lower levels. Ms. Nile says she can talk to Septimus and doesn’t need our help. With Dar successfully patched up we head down. We’ll regroup with the Nile crew later.

From the moment we get down there we can see that something is amiss. Everything is moving too fast, at a rampant pace. The streams of lava run wilder and the causeways into the core of the machinery are destroyed. Potter senses several life forms from the core. It all feels wrong, unholy. Like it’s all going haywire, and that will be the end of all. Frustratingly we find that there is not much we can do down here. We head back up toward the crazy man of the cloth.

The bodies of the hench men are outside the crypt. We can’t see the priest at first. Then a birdlike figure descends on us. Rupert shoots like he is touched by the Emperor himself, but the birdie seems impervious to bullets, when Dar gets at him though, it’s a different matter. Good thing he picked up that mean sword. Bye bye birdie.

The auction

Well, that was quite the auction wasn't it...I've heard tell that collectors often get a thrill from attending them, but I very much doubt that those auctions' crescendo were anything like this! But, I'm getting ahead of myself - I shall start, as they say, at the beginning.

We spend quite a bit of time eying not only the items on display, but also the other potential customers. Dar gets the same reaction to master Nonsuch as Acadia did - like death incarnate stands beside him. Given the later...revelation on Nonsuch's part, I believe that Dar and Acadia simply responded to him (or should I say it) on a more primeval level than the rest of us are capable of. A function of their upbringing? Generations upon generations reverting to a more barbaric reaction pattern, where fight or flee is still very much a very literal response? Either way, I surmise we would do well to heed their warnings and instincts in the future,

After a few hours of observation and small talk, we discover that the patrons have various interests in the different items. For completeness' sake I shall include them here, though I believe it to no longer be important.

• Octavia: The Greyskin Psalter
• The abbot: the widow
• Rubio: nothing in particular
• Jerger: the books
• Marshrek: the weapons
• The tech priest: the tech gear (!)
• Tressa: gem/dress/wristlet

We discuss amongst ourselves what we should prioritize buying. We end up focusing on a few items:

[Måtte ha lagt igjen papirene hvor tingene er beskrevet + mine notes på disse på spillinga, sorry - fyller ut i etterkant]

• The book unbound: [jernteppe, husker ikke hva det var]
• The greyskin psalter: apparently a prayer book of some kind, with notes from all the Haarlocks.
•  The silver key: [skrift jeg ikke husker på obskurt språk - noe med sleep å gjøre]. I get the distinct impression it is important somehow. 
• The wristlet of saint Meredith: made from her teeth, apparently it enables the wearer to damage warp beings - and mr Potter confirms it is indeed not mundane. 
• Greatsword: according to legend, able to cut through the armor of anything. Useful for Dar. 

During the showing, the abbot makes a great spectacle of the fact that the widow is not on display, demanding it be shown. One of the poor litigators is cornered by His Massiveness, protesting weakly against his demands. One of the "priests", the very aggressive fellow named Archo, actually attacks the poor fellow, resulting in an influx of PDF troopers to handle the situation. Everything seems to be under control when Archo amazingly punches one of the troopers and is subsequently shot. During this entire scene, we all hear the sounds of flapping wings, which are intensified as the situation escalates. Remarkably, the abbot calms down and then so do the wings. Definitely something out of the ordinary going on there...

Although mr Potter discovers that the onyx statue radiates warp quite strongly, we suspect that the other parties simply seem too interested in the item for us to be able to buy it with our measly funds. Thus, we decide to try to up the price and get Rubio interested in. I strike up a conversation with him, and he seems to take the bait, purely to upstage the other potential buyers. Given his limitless coffers, he should be able to pay more than anyone else - if mr Nonesuch's hostile behavior doesn't turn him off entirely.

After a while, we retire to our new quarters. Not long after, ms Nile knocks on our door, offering an alliance. She explains that she is only interested in one item - the Greyskin Psalter. If we agree to not bid on it, she will in return not bid on any items we are interested in. She also offers physical protection should matters escalate, which would come in quite handy given her cyborg bodyguard. We state our potential interest in an alliance but do not give her an answer right away.

We resolve to try to research this psalter, and head for the so-called "Reading Room", which is said to contain a fairly extensive library. On our way there, we stumble upon the corpse of an adept outside one of the crypts. His skull has been crushed and the brain removed in its entirety. There are no tracks nearby that we are able to follow. I put my thinking cap on and come up with a potential xeno that would focus on brains: slaughts. They are fairly rare, at least in the human parts of the galaxy. From what I've read, they can actually absorb the knowledge of whoever's brain they consume - a most useful skill indeed. It is of course impossible to tell if a slaught is actually present on the island, but if it is, we need to be very careful moving around. Hopefully we're too big a group and too well-armed for it to dare attack us.

We eventually make our way to the Reading Room, and it's sizable enough. Mr Potter discovers two books that he marks as especially interesting, given his detection skills. Without much thought I open one of them, and immediately feel almost physically assaulted by what is written within. I'm left feeling slightly...soiled, but oh my! The knowledge within! A treatise on all things related to the warp, I feel an almost desperate need to possess the item...and apparently Mr Potter's book is also quite interesting. We come up with a plan for Dar to smuggle the items away while we distract the servitors in the room. I'm so eager I almost forgot our original purpose here!

After some searching (they actually have a catalogue!), I find a book where the Greyskin Psalter is described. Oh my, I certainly see why ms Nile and her compatriots are interested. The book is of course not a prayer book, but rather a coded navigational chart of the Haarlocks' journies beyond the Calixis sector into the uncharted realms, complete with warp jump spots. In the right hands this could lead to untold riches, or very dangerous knowledge...we immediately resolve to try to get our hands on it at all costs.

We depart, and our ruse works without too much of a hitch - Dar sneaks out, one of the servitors notice him but luckily mr Potter is able to disable it long enough for Dar to make his getaway. The books are ours! Ah, such a catch. We make our way back to our room, and soon thereafter ms Nile knocks again - but not before we find the bug planted in our room...given our newfound knowledge about the psalter, we regretfully deny her proposed alliance. She takes it well of course, being quite the smooth operator as they say.

The night remarkably passes uneventfully, and the day of the auction is here. As we arrive in the so-called garden, we notice security has been upped somewhat. There are around 10 PDF guards present, as well as 8 combat servitors and 8 monitor servitors, in addition to a lot of adepts and mourners. Mr Potter is instructed that he must wear a headband that will dampen his psychic powers to enter. He refuses, and stays outside instead. Probably wise, if trouble starts I'd rather he'd have access to his full array of powers. The auction starts with the lesser items, first of which is the wristlet. We buy it for 30.000 Thrones, outbidding Tressa. The other items are sold to various persons, I shan't bother to go into detail given the following...

Before the greater items are displayed, adept Blaund informs us that the there will be a demonstration of the widow, as several patrons have asked for this. The statue is brought before us. It is quite large [human-sized?] and very life-like - you can see the gleam of something malevolent in its eyes. In a rasping voice, it commands us to ask it questions about the future. I must admit I've quite forgotten all of them, shaken as I am. During all of this, Acadia notices that a lot of mourners keep filing into the room.

After some questions, the widow suddenly starts spouting off what seems like gibberish at first...[skal skrive inn hva hun sier her, må få det fra Dole først - upshot: vi har 13 timer på å finne en arvtager til Haarlock som skal være på øya, og fylle en bolle med hans/hennes blod - hvis ikke vil vi bli devoured av the children of the kingdom]. The entire island starts shaking, and the mourners throw themselves on the ground, chanting something or the other. Adept Blaund seems very shaken, and suddenly Head Mourner Grel looms behind him, his staff extending to reveal a power blade - cleaving the adept nearly in two.

At that moment, havoc breaks loose. Master Nonesuch's skin simply...splits, and reveals nothing other than a Slaught Overlord beneath. His "servants" suddenly spring to life. Nonesuch starts killing at seemingly random, with a weapon [?] of some kind simply reducing his victims to ashes. The mourners also possess weapons similar to Grel and start slaughtering customers. Ms Nile's cyborg rushes to the Psalter with unnatural speed, smashes the container and runs off with the item. Marshrek just runs off at a neck-breaking pace. Meanwhile, we have to decide whether to grab any items or just run off. There is little time for calm discussion to say the least, so we simply act on our own. We are also attacked by mourners, but luckily they aren't all that dangerous. We manage to grab the staff, the Eldar catapult, the key, the seal, the wristlet, the book unbound, the hrud fusil and the greatsword.

Just as we run off, the Slaught takes notices of us, but luckily we manage to run away. Outside, Potter has dispatched a few mourners, and then we simply run away, without a plan. A quick glimpse outside confirms our fears. We are locked in the building, some sort of force field outside. We don't even bother trying to break it, preferring to get to (temporary) safety.

That was quite the auction indeed...

Dar's log

Denne øya er ca 3 km i diameter og krematoriet er bygd inn i vulkanen. Straffanger med bombcollars losser av fartøyet vi kom med. Ikke langt unna kan vi se veien som fører opp til krematoriet og dets to gigantiske inngangsdører. En mindre sti går ut til siden. Denne leder tydeligvis til Deadtown. Vi ser at Vymer go Quill følger denne. Og vi bestemmer oss for å dra dit først. Deadtown er et hulekompleks bebodd av wreckers go pirater. En og annen PDF-trooper ser vi også. Vi ender opp på det som ser ut som en god gammel bar. Noget lav standard. Det serveres øl her go noe som ligner føde. Jeg og Acadia er de eneste som bestiller både mat og drikke. Rupert griner på nesen og nøyer seg med drikke slik som Cornelius og Lazerus. Ved bardisken ser vi Vymer og Quill stå å snakke med barkeeperen. De gir ham noen penger og går ut av baren etter hvert. Lazerus blir den som går til bardisken og forsøker å fiske etter info. Det er nok ikke gratis. 10 thornes er tydeligvis alt for lite, for alt han forteller for den summen er at krematoriet har kun én inn/utgang. Flere har forsøkt å finne andre men aldri blitt sett igjen. For å få vite mer om Vymer og Quill må det punges ut ytterligere 90 thrones som får kjeften i gang på barkeeperen. De lette etter en fyr og viste bilde av ham til barkeeperen, og Lazerusa får en beskrivelse av denne personen. Barkeeperen kan fortelle at noen av hans folk har observert lederen for Sorrowful Guild(tror jeg) snakke med en av de mer suksessfulle piratene i Deadtown. Han antar at de to siste skipene det er satt av plass til i "havna" aldri kommer fram. Det går rykter om forsvinninger av adepts, arbeidere og troopers på øya. Noe muffens foregår. Når det ikke er mer info å hente bestemmer vi oss for å gå opp til krematoriet. Men på veien gjennom Deadtown stikker Lazerus innom en våpenhandler og kjøper seg et pent sverd. Endelig en som har skjønt det!


Ved inngangen til krematoriet blir vi møtt av kappekledd adept. Fyren virker veldig stressa. Han presenterer seg som Hiram Blaund og han vil være auksjonarius. Hiram spør hvem vi er og vi viser frem våre credentials. Når det er gjort får vi utdelt en dataslate som da inneholder et røft kart over krematoriet, han sier at området er stort og det er fare for å gå seg vill. Møter vi en låst dør så må vi respektere det, men bortsett fra det så kan vi ferdes mer eller mindre fritt. Mange farer her så vi må passe på. Kartet er noget unøyaktig. Det fins enn underetasje hvor selve kremeringen foregår, og det er en overetasje med prydede haller og hager. Krematoriet har imperiske vakter og servitorer. Sorrowful Guild eier gjenstandene og bestemmer hva som skal auksjoneres bort, og adeptene tar seg av alt rundt selve auksjonen. I kveld skal det være en mottagelse for gjestene sier Hiram og gir oss våre nøkler. Deretter blir vi vist til vår innkvartering som da består av en felles stue og tre soverom, hvorav to er tilegnet tjenere og et stort pent dekorert soverom for fiffen. Stuen har en liten dør på siden som benyttes av servitorer og vi må ikke bli overrasket om det kommer servitorer for å servere oss mat og drikke gjennom disse. Det meste av komplekset her er bygd i et materiale av hvit stein. Marmor kalles dette.


Vi har knapt rukket å sette ifra oss vårt stasj idét det banker på døra. Utenfor står en kappekledd, stressa og meget nervøs fyr som presenterer seg som Loktur Mayweather og skynder seg inn go lukker døra. Loktur sier at det er han som er inside man for Silas Mar og at vi alle må se å komme oss bort fra øya fortest mulig. Vi er ikke overbevist og vil fortsette med oppdraget for å finne ut mer. Han forteller at det er enda et parti til med auksjonsgjenstander som har ankommet, men han har ikke kjennskap til hva disse er. De to siste skipene har ikke kommet frem, og de andre gjestene er ikke annet enn heretics og drapsmenn. I det siste har det vært flere forsvinninger og to drap. En PDF-trooper er funnet død og hjernen fjernet fra liket. En adept er også død. På tross av dette vil auksjonen likevel holdes. I morgen vil gjestene få anledning til å se nærmere på det som skal auksjoneres bort. Mr. Mayweather forteller at han har jobbet her i ett års tid med å organisere et arkiv for de kremerte noblene her. Det har vært veldig ubehagelig å jobbe her etter forberedelsene til auksjonen begynte. Loktur får ikke sendt rapport til Mar. På oppfordring av oss gir han oss en oversikt over gjenstandene, de opprinnelige, som skal på auksjon. Samt en oppdatering på gjestelisten m bla Cpt. Rubio, en rouge trader med sitt følge. Maygen Meshret som er en skummel fyr som reiser helt alene hit. Master Nonsuch som virker som en hyggelig gammel mann. En techpriest ved navn Septimus. Ei Theresa som er ei nobeldame. Og til slutt en prest ved navn Tamas hvis beskrivelse matcher en viss Abbot.

Jeg, Acadia og Cornelius følger Loktur tilbake til hans rom. Vi passerer en mengde kontorer fylt opp av papirbunker som kopieres flittig. Skjønner meg ikke på slike interesser. Vi finner ut på vei tilbake at Octavia Nile har fått losjering i andre halvdel av vår etasje.


Etter vår tilbakekomst går vi samlet ned til fellesarealet for gjestene hvor vi ser Octavia i samtale med en gamme mann. Idét Acadia kommer i nærheten av ham får hun et øyblikk en veldig intens skrekkfølelse og blir redd. Mannen snur seg mot henne og følelsen forsvinner like fort som den kom. Nå virker han veldig hyggelig og han presenterer seg som Master Nonsuch. Vi begynner å prate litt med ham. Nonsuch lurer på hvem vi er og hva vi er ute etter her. Selv er han veldig interessert i en statue, som vi da for all del ikke må by på. Da blir han nødt til å drepe oss sier han og ler spøkefult. Ellers i dette monotone og dunkle rommet sitter det også adepts og advokater. Ikke bare gjester her. Det serveres forfriskninger av kappekladde og maskerte personer. Maskene har påmålt svarte tårer. Atmosfæren her er tung og dyster. Stemningen blandt de fleste personene i rommet er veldig nervøs og anspent. Hele stedet føles som et gravkammer. Master Nonsuch kan også fortelle at han er en rougetrader fra et anerkjent guild.

Rupert innleder en samtale med en av adeptene her. De har felles interesser i bøker og organisering av disse. Jeg får ikke helt med meg hva de prater om da dette er for meg et uhyre tørt og kjedelig emne. Etter hvert går samtalen inn på forsvinningene her. To adepts, en PDF-trooper go fire arbeidere har forsvunnet. To personer er funnet døde. Dette startet for ca fem dager siden da de to første skipene ankom. Adepten fikk en statue over seg og døde av skadene. Om PDF-trooperen sies det at hjernen var borte, men Rupert skyter inn at det sikkert dreier som om sterke overdrivelser slik det ofte blir når rykter spres. Ingen vitner for verken dødsfall eller forsvinninger.

Dette må undersøkes nærmere og Rupert antar at han som adept lett kan spasere inn på kontoret til den avdøde adepten for å finne ut hva han arbeidet med. Han sjekker datamaskinen og finner info om Sorrowful Guild. De har tilhørighet til familien Haarlock. Nobelhusene måtte betale i dyre dommer for kremeringer på Solomons tid. Selv etter Haarlockfamilien forsvant fortsatte noblene med de høye betalingene i redsel. Over tid har summene normalisert seg. Rupert finner også et dokument som gir Haarlockfamilien veldig mange rettigheter og stor makt. Da Rupert kommer tilbake til oss og deler infoen med oss, legger vi ut på en ferd til underetasjen.

Underetasjen har ikke mye spennende å by på. Her ligger en sto lavasjø og over den henger et massivt maskineri. Dette kalles "Altar of fire". Rupert er nysjerrig på hvordan dette maskineriet fungerer, men alt han klarer å få ut av en forbipasserenede, kappekledd fyr (mourner) er at dette er hemmelig teknologi. Turen går opp igjen for å se nærmere på kryptene. Haarlockene er begravd i et digert svart mausoleum men to store dører. Over dørene er det risset inn "Her ligger Solomon Haarlock". På venstre dør er det risset inn "Death is but a door" og på høyre dør er det risset inn "Here dwell the children kingdom".

Plutselig merker vi at en høy kappekledd mann står bak oss. Han er Grel, leder for mourners,  go lurer på hvem vi er og hva vi har her å gjøre. Grel ber oss forlate kryptområdet omgående. Vi returnerer til våre rom.


Det er kveld og tid for mottagelsen. Den foregår i noe som kalles "Garden of saints. På kuppelen i taket er det malt inn et stjernekart av Calexis sektor, Rupert anslår det til å være utdatert med ca 1000 år. Av personene som befinner seg her kan Lazerus kjenne igjen en heretic techpriest, etterlyst av Inkvisisjonen avbildet på dataslaten vår. Vaktstyrken her består av PDF-troopers iført paradeuniform. Alle gjestene, av de som klarte å nå fram, samt adepts og advokater er spredt utover i rommet her. Servitorer forsyner alle med forfriskninger i form av god drikke og mat. Hiram annonserer at det vil i morgen bli mulig å få studere auksjonegjenstandene nærmere og få vite startpris. Dagen etter der igjen vil selve auksjonen foregå. Våpen vil være strengt forbudt og det vil foregå streng sikkerhetkontroll av alle som passerer inn go ut av utstillingsrommet. Vi går tilbake til vårt sovested for kvelden. Jeg følger etter techpriesten og finner ut at han og hans to assistenter bor rett under oss. Ved retur til våre rom virker det som om noen har vært inne og gått gjennom sakene våre. Midt på natta når Rupert holder vakt, kan han høre no rasling inne bak døra for servitorene og noen eller noe prøver dørhåndtaket. Vi har selvfølgelig barrikadert begge dørene. Rupert vekker oss og med ett høres det skyting fra servitordøra og et chainsword raser gjennom døra. Inn kommer det 6 servitorer som blir lett match for oss. Noen har tydeligvis omprogrammert disse for å teste vår styrke eller drepe oss. Rupert undersøker to stykker og konkluderer med at disse har to koder. En gammel som sier at de skal slås av og angripe etter en gitt kommando, samt en ny kode som sier de skal gå til vårt rom og drepe oss. Vi går ut i gangen og ser at det samme har tydeligvis skjedd inne hos Octavia. Idét vi ankommer rekker Rupert såvidt se hennes bodyguard sanne ansikt og ser ut til å være noe som kalles "Ashen tear assassin". Noe forbudte cyborggreier som lages av noen som kaller seg for Logicans. Alarmen går etter hvert og PDF-troopers kommer til stedet. Vi forklarer hva som har skjedd og vi blir da vist til et nytt rom. I etterkant sjekker vi ut hvordan ståa er i etasjen under oss. Ingen tegn til kamp ved rommet til techpriesten, men et skuddhull i døra og en død PDF-trooper utenfor rommet ved siden av vekker vår oppmerksomhet. Naturligvis varsler vi en utplasert vakt som står utenfor vårt tidligere rom. Vakta kontakter sitt HQ og etter en stund ankommer Hiram selv med en gjeng troopers. Hiram kan formidle at flere angrep har skjedd deriblant hos noen adepts. Rommet vi står utenfor er Lanus og Went sitt rom. En sneakpeek av Rupert forteller ham om deres død.


Neste dag går vi på visningen for gjenstandene. Inne i rommet hvor disse er består vaktholdet av 15 servitorer og vi anmoder Hiram om å erstatte disse med tanke på det som skjedde i natt. Hiram avfeier dette og sier at disse kan ikke overstyres fra en felles terminal slik de andre kunne. Vel inne i utstillingsrommet kan vi se de nylig ankomne gjenstandene. To statuer skiller seg spesielt ut. Hvorav den ene er kun avbildet i form av et hologram. Det viser en gullstatue av et mekanisk orakel som holder tarotkort i den ene hånden og et beger i den andre. Den andre statuen er av et treøyd idol av noe slag, tydeligvis statuenss som Master Nonsuch er ute etter. Cornelius som ikke har vært særlig aktiv etter vi kom hit merker at flere av gjenstandene radierer av warptaint.